
Det er litt vanskelig å skrive om denne boka som allerede er omtalt så mange ganger. Jeg stod på venteliste på biblioteket, og ergo leste jeg den på norsk, oversatt av Tiril Broch Aakre.
I boka møter vi to bestevenner, Frances og Bobbi. De er 21 år, studerer i Dublin og skriver også poesi som de fremfører. Det er sånn de møter Melissa, en skribent som er gift med skuespilleren Nick. De er i 30-årene, og det utvikles en form for vennskap mellom disse, hvor Melissa og Bobbi er pådriverne. Frances og Bobbi var kjærester før de gikk over til vennskap, og når Frances og Nick får øynene opp for hverandre, holder Frances det lenge skjult for Bobbi.
Historien er ganske klassisk; ung jente møter eldre gift fyr, og de innleder et forhold. Derimot er dialogen moderne, og det er den Sally Rooney fra mye honnør for.
Jeg syns selve fortellingen om Nick og Frances er veldig godt beskrevet. Følelsene, kaoset og hvordan det etterhvert påvirker flere enn bare de to. Frances blir avdekket mer og mer som en kompleks og interessant person, som sliter med både hvordan hun skal fremstå for andre, og seg selv.
Det tok ganske lang tid før jeg kom inn i boka. Jeg syns også skrivestilen endres gjennom boka, og at språket er sterkere på slutten. Jeg ser derfor for meg at forfatteren har utviklet seg gjennom arbeidet med boka. Det er vel og bra, men det fragmenterer litt leseopplevelsen at jeg faktisk tenker den er bedre skrevet jo lenger ut jeg kommer. Her tar jeg høyde for at jeg har lest boka oversatt.
Det er en del trekk ved både Frances og Bobbi som ble litt vel hipster for meg, men samtidig syns jeg historien er god. Jeg likte slutten veldig godt. Og det er derfor jeg sitter igjen og er litt forvirret, for dessverre syns jeg likevel ikke at den levde opp til de høye forventningene jeg hadde. Kanskje jeg var litt sent ute til festen.
Sally Rooney har fått veldig mye god omtale, og omtales som en moderne Jane Austen. Jeg ser det forsåvidt, hun skriver svært gode dialoger. Men jeg syns også hun tipper over til noen klisjéer jeg ikke hadde forventet. Det er litt blandede følelser etter å ha lest denne boka. Jeg tenker likevel å prøve meg på den neste boka hun skrev, spesielt fordi jeg tror hun fortsatt utvikler seg veldig som forfatter.