Fri vilje – Helga Hjorth

Etter å ha lest Arv og Miljø av Vigdis Hjorth måtte jeg bare prøve meg på tilsvaret fra søsteren.

For å gi et kort sammendrag for de uten så mye kjennskap til disse bøkene:
Arv og miljø av Vigdis Hjorth omhandler en familie hvor den eldste søsteren forteller at hun har blitt voldtatt av faren som liten. Hun har tre yngre søsken hun ikke har noe særlig kontakt med, og et betent forhold til moren. Sentralt i boka er en arvestrid om familiehytter. Da boka kom ut skapte den mye debatt rundt virkelighetslitteratur, og spørsmålet mange lurte på: fortalte Vigdis Hjorth om seg selv? Familien hennes mente det. Et år senere kom Fri vilje, som da er skrevet av søsteren.

Jeg ville lese Fri Vilje fordi Arv og miljø er en av de mer fascinerende bøkene jeg har lest. Litterært syns jeg den gnistrer, Vigdis Hjorth har vært forfatter i 35 år og skriver så levende. Aldri før har jeg lest om en familie med så mye bitterhet, det er et glødende portrett av en familie i konflikt. Boka er en stor samtidsroman, og mye å følge opp for søsteren.

Helga Hjorth er jurist av yrke, og dette er hennes første bokutgivelse. Hun er ingen dårlig skribent, men formålet med boka er et tilsvar, og det svekker fortellingen. Hun har ingen distanse til det hun skriver, jeg føler gjennom hele boka at det er Helga Hjorth jeg leser om. Det opplevde jeg ikke med Arv og miljø. Hun har mange stikk til søsteren, og ikke alle er overbevisende. Det er ingen enkel oppgave å overgå Vigdis Hjorth litterært.

I tillegg vil jeg si at Helga Hjorth undergraver sitt eget prosjekt. Hun har fortalt at hun ønsket at boken skulle bli en debatt om virkelighetslitteratur, om hvor langt man kan gå i en roman. Men det hadde vært langt mer fruktbart for debatten hvis boken gikk dypere i hennes opplevelse av utgivelsen, og ikke hennes versjon av familieforholdene. Dette gjorde Tonje Aursland i sin radiodokumentar, hvor hun fortalte om det å dukke opp i Min Kamp, en rekke år etter at hun hadde vært gift med Karl Ove Knausgård.

Opplevelsen min her blir heller at Helga Hjorth som jurist ønsker lover og regler for å ikke ufrivillig bli en romankarakter. Men litteraturen står sterkere enn det, og Vigdis Hjorth har aldri snakket om familien i detalj i intervjuer. Det er Helga som kaster bensin på bålet med denne boka.

For dere som ikke har lest noen av bøkene, så anbefaler jeg Arv og miljø. Uavhengig av hva som er virkelig og selvopplevd, så er det en viktig historie, som sitter i etter endt lesing.

Det kan være interessant å lese Fri vilje etterpå, men det er ingen bok jeg ville valgt uten den førstnevnte.